Å være lærebedrift

Bli lærebedrift

En lærebedrift er en bedrift som er godkjent for å ta inn lærlinger og utdanne dem til fagarbeidere. Bedrifter som kan tilby relevant opplæring i et fag kan bli lærebedrift. Det er mulig å ha lærlinger i ulike fag samtidig.

Det er flere grunner til å bli lærebedrift:

  • Lærlingeordningen kan brukes til rekruttering av nye medarbeidere
  • Dere får mulighet til å forme lærlingen
  • Arbeidsforholdet avsluttes når læretiden er fullført
  • Dere gir ungdom mulighet til å fullføre en utdannelse og dermed en tryggere fremtid
  • Sikrer kvalifiserte fagarbeidere i eget yrke
  • Alle lærebedrifter får normalt tilskudd for å ta imot lærlinger, med noen få unntak. Unntaket gjelder fag hvor lærlingen har fullført 3-års yrkesfaglig utdanning i videregående skole.
  • Lærlinger skal ha lønn, men denne er lavere enn for fagarbeidere
  • Lærlinger gir økt produksjon til bedrifter
  • Nesten alle offentlige bedrifter har krav om aktiv lærebedrift når de legger ut anbud

Lærebedriften

En lærebedrift er en bedrift som er godkjent til å utdanne nye fagarbeidere. Lærebedriften velger selv hvem de ønsker å ansette som lærling i bedriften. Lærlingen blir ansatt i læretiden, som normalt sett er to år. I læretiden skal lærlingen få opplæring etter en læreplan, og bli rustet til å gå opp til en fagprøve i faget. Når læretiden er over opphører ansettelsesforholdet, men det er fullt mulig å ansette lærlingen som fagarbeider i bedriften om det er ønskelig for begge partene.

Hvordan?

  • Enhver virksomhet som kan gi opplæring innenfor fag som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan søke om å bli godkjent som opplæringsbedrift.
  • Lærebedriften må ha en kvalifisert faglig leder med ansvar for opplæringen i samsvar med opplæringsloven. Normalt vil fag- eller svennebrev og noe jobberfaring i faget være dekkende.
  • Tinn tverrfaglige opplæringskontor er behjelpelig under hele prosessen, fra det søkes om godkjenning og i det videre arbeidet med lærling.
  • Kan bedriften bare gi opplæring i deler av læreplanen kan dette løses gjennom en samarbeidsavtale med en annen lærebedrift.

Hvorfor?

  • Får en faglig oppdatering gjennom det å være en aktiv lærebedrift i faget
  • Får være med å utvikle dyktige fagarbeidere
  • Hever statusen på yrkesfagene
  • Sikrer god rekruttering i sitt fag gjennom lærlingeordningen
  • Mottar tilskudd fra fylket for å påta seg opplæringsansvaret

Bli med på lærlingløftet

Norge trenger flere fagarbeidere. Likevel står flere tusen lærlinger uten læreplass hvert år. Kanskje fordi mange bedrifter ikke ser verdien av lærlinger? Eller er redde for at det å bli lærebedrift innebærer for stort ansvar og for mye arbeid? Eller ikke vet at lærlingeordningen omfatter fagområder som blant annet helse- og oppvekstfag, IT, design og håndverk, service og samferdsel? Ved å ta inn lærlinger i virksomheten viser du et samfunnsansvar som bidrar til godt omdømme, samtidig som du tilføyer virksomheten fersk kunnskap og friske øyne.

Slik går du fram:

1. Bli godkjent lærebedrift

Før du kan inngå lærekontrakt for første gang, må virksomheten din godkjennes. Godkjenningen forutsetter at virksomheten har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Det må lages en intern opplæringsplan med utgangspunkt i læreplanen for faget. Virksomheten må også ha en faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret i samsvar med opplæringsloven. Når virksomheten er godkjent, får du en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis. Tinn tverrfaglige opplæringskontor hjelper til med godkjenningen.

2. Finn den lærlingen du ønsker

Når virksomheten din er godkjent som lærebedrift, bestemmer du selv hvordan lærlingen skal rekrutteres. Du kan finne lærling ved å utlyse en lærlingplass eller ved at interesserte lærlinger selv tar kontakt. Du kan også kontakte Tinn tverrfaglige opplæringskontor og be om liste over aktuelle kandidater.

3. Inngå kontrakt med lærlingen

Når du har funnet den rette lærlingen, må virksomheten tegne en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. Hvis din bedrift er medlem i et opplæringskontor, tegnes lærekontrakt med opplæringskontoret. Bedriften ansetter lærlingen og tar lønns- og arbeidsgiveransvaret. For noen virksomheter er lønnsnivå og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtalen.

4. Sett i gang

Bedriften sørger for opplæringen og Tinn tverrfaglige opplæringskontor tar ansvar for å følge opp eleven og bidra til at opplæringen blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøven.


Opplæring av lærling

Som godkjent lærebedrift er virksomheten forpliktet til å sørge for at lærlingen når kompetansemålene i læreplanen for faget, og å ha en faglig leder som sørger for den daglige opplæringen. Den faglige lederen skal være en person som selv har fag- eller svenneprøve – eller har god erfaring i faget.

Det er viktig at både ledelsen og de ansatte bidrar til å skape et godt læremiljø for lærlingene. Det innebærer å legge til rette for en helt fersk lærling, gi trygghet for at det er lov å stille selv de dummeste spørsmål og ha omtanke for lærlingen. Mange flytter hjemmefra for å få læreplass og kan derfor føle seg litt alene i starten.

Fadder

En god start for alle vil være å få en introduksjonsplan og en fadder å forholde seg til.

Læretiden

Læretiden etter ”hovedmodellen” er to år i bedrift, hvorav det ene året defineres som et opplæringsår og det andre som et verdiskapingsår. I verdiskapingstiden skal lærlingen delta i virksomheten på lik linje med andre arbeidstakere og altså bidra til verdiskaping. I praksis betyr dette at lærlingen i starten av læretiden får mer opplæring og trening enn mot slutten av læretiden. Verdiskapingsdelen trappes gradvis opp, og på slutten av læretiden deltar lærlingen betraktelig i produksjonen.

Virksomheten forplikter seg til å:

  • Være med til å lage en intern opplæringsplan med utgangspunkt i læreplanen for faget. Planen skal være en konkret beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver lærlingen skal utføre i løpet av læretiden
  • Tilby lærlingen et godt arbeids- og læremiljø
  • Gi personlig støtte, instruksjon og veiledning i faget
  • Ha et system for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen
  • Være med på vurderingssamtaler minst hvert halvår
  • Jevnlig vurdere resultatet av opplæringen
  • Utbetale lønn som avtalt i lærekontrakten
  • Legge til rette for gjennomføring av fagprøven

­­­­­­­Når bedriften er medlem i et opplæringskontor, tegnes lærekontrakt med opplæringskontoret. Opplæringskontoret tar da ansvar for å følge opp lærlingen og bidra til at opplæringen blir best mulig. Det er også de som melder opp lærlingen til fag- eller svenneprøven.

Lærebedrifter mottar et tilskudd som dekker deler av de merutgiftene lærlingordningen medfører.

Når virksomheten er medlem av et opplæringskontor som følger opp lærlingen, fordeles tilskuddet mellom virksomheten og opplæringskontoret.

Når læretiden er ferdig

Virksomheten er ikke forpliktet til å ansette lærlingen etter endt læretid, men 95 prosent av lærebedriftene i Norge velger å gjøre det. De fleste opplever at de har lært opp en produktiv medarbeider som kjenner virksomheten og synes derfor det er en god måte å rekruttere ansatte på.


Verdiskapning og opplæring

Opplæringstiden består av 50% opplæring og 50% verdiskapning.

Verdiskaping

Verdiskapning er den delen av læretiden man er en del av bemanningen på arbeidsplassen, og den delen man mottar lønn for. Da er du ute i arbeid og bidrar til verdiskaping. Verdiskapingen skal beregnes som et gjennomsnitt, det vil si at det kan være perioder man har mye verdiskaping på grunn av sykdom på arbeidsplassen eller ferieavvikling. Da må man en annen periode få denne tiden tilbake, med større andel opplæringstid.

Opplæring

Opplæring har man når man i tillegg til verdiskapingen benytter tiden til å knytte arbeidet til kompetansemålene i læreplanen, gå sammen med instruktør, delta på oppgaver knyttet til utvikling og opplæring, motta veiledning og dokumentere læretiden.


Økonomisk støtte

Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.

Basistilskudd I

(157.339 kr 2018)

Utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videregående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret, men siden opplæring i bedrift vanligvis går over to år, er det verdiskapingsåret som skal lønnes av bedriften. Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.

Basistilskudd II

(122.972 kr 2018)

Er litt lavere enn basistilskudd I og utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år, eller som har brukt opp ungdomsretten sin (retten til 3 års videregående utdanning).

Ekstraordinært tilskudd

For bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Ofte vil dette gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke noe krav for å kunne søke om ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten.


Ofte stilte spørsmål

I hvilke bransjer er det behov for flere lærebedrifter?

Tilgangen på læreplasser og lærlinger varierer fra bransje til bransje og fra region til region. Noen bransjer har et overskudd av lærlinger som ønsker læreplass, mens andre bransjer ikke har nok tilgang på lærlinger. Utdanningsmyndighetene og næringslivet samarbeider aktivt for å løse disse utfordringene.

I hvilke bransjer passer det å ha lærling?

Tidligere omfattet fagopplæringen bare håndverk og industri. I dag er det rundt 180 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Blant nye fag er offentlig og privat service, helse- og oppvekstfag, transportfag, handelsfag og IKT.

Hvor mye tjener lærlinger?

Lønnen til lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen tjener en årslønn fordelt på hele læretiden, altså 2 år. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten. Som lærling vil du tjene det samme som begynnerlønnen til en fagarbeider, fordelt over to år.

  1. halvår: 30%
  2. halvår: 40%
  3. halvår: 50%
  4. halvår: 80%

Den mest vanlige modellen er at lønnen stiger hvert halvår sammen med forventet økning av verdiskapingen. Andre modeller for verdiskaping kan være 50 % hele læretiden, eller 40 % første året og 60 % andre året.

Kan vi ta inn lærlinger selv om vi ikke kan gi full opplæring i faget?

Ja, dersom din bedrift inngår en samarbeidsavtale med Tinn tverrfaglige opplæringskontor, er det mulig å dele på en lærling. Eller bedriften kan få hjelp til de læreplanmål som bedriften ikke selv har mulighet til å gi opplæring i.

Kan en lærekontrakt heves?

Ja, en lærekontrakt tar utgangspunkt i Opplæringsloven og kan heves hvis en av følgende grunne gjelder:

  1. Lærlingen eller lærebedriften har gjort vesentlige brudd på pliktene sine.
  2. Lærlingen eller lærebedriften er ikke i stand til å fortsette læreforholdet.
  3. Lærlingen gir skriftlig beskjed om at det er en vesentlig ulempe for han/henne å fullføre opplæringen.

Opplæringskontor – en fordel?

Opplæringskontoret ivaretar mange oppgaver på vegne av virksomheten:

  • Kan hjelpe til med å rekruttere lærlinger
  • Skriver lærekontrakt
  • Er juridisk ansvarlig gjennom læretiden
  • Sørger for lærlingens dokumentasjonsverktøy og sikrer at dette brukes
  • Påser at læreplanen følges
  • Etterser at virksomheten og lærlingen følger fastsatte mål og retningslinjer
  • Melder lærlingen opp til fagprøve
  • Omplasserer lærlinger ved behov
  • Er støttespiller for lærling og virksomhet i saker rundt fagopplæringen
  • Støtter med tilskudd til kurser som lærlingen trenger
  • Markedsfører yrket og bransjen – sikrer ny rekruttering til faget
  • Har kontakt med fylkeskommunen og andre aktuelle instanser

Medlemspriser

Tinn tverrfaglige opplæringskontor får pr. i dag 40 % av lærlingtilskuddet som bedriften får utbetalt. Det er ingen engangsavgift for innmelding av virksomheten og heller ingen årlig medlemskontingent.

Hva er et opplæringskontor?

Tinn tverrfaglige opplæringskontor er et selskap eid av medlemsbedriftene. Opplæringskontoret jobber for å skaffe læreplasser for elever som vil ut i lære, og lærlinger til sine medlemsbedrifter. I tillegg skal opplæringskontoret veilede lærebedriften og lærlingen fram til lærlingen har bestått fag- eller svenneprøve. Opplæringskontoret inngår kontrakten med lærlingen, mens det vanligvis er bedriften som ansetter lærlingen og har lønns- og arbeidsgiveransvar.

Hvis det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, kan opplæringskontoret plassere lærlingen i flere medlemsbedrifter og holde egne kurs.


Veiledning og vurdering

Lærlingene skal vurderes underveis, ved jevnlige veiledningssamtaler og vurderingssamtale minimum hvert halvår av sin faglige leder og/eller instruktør.

Underveisvurdering

Gjennom vurdering skal lærlingen og lærekandidaten få tilbakemeldinger som motiverer, gir informasjon og veiledning om den kompetansen som beskrives i læreplanen.

Fokuset er på lærlingens forutsetninger, konkrete arbeidsutførelse og faglig utvikling.

Lærlingen og lærekandidaten skal trene seg i å vurdere kvaliteten på eget arbeid, i forhold til om det er fagmessig utført og om man har lært det som kompetansemålene i læreplanen krever.

Veiledningssamtale

Ha plan for opplæringen og sett av tid til systematisk veiledning og vurdering. Veiledningen gjennomføres med fokus på lærlingens faglige utvikling, praktisk og gjennom den skriftlige dokumentasjonen av utført arbeid knyttet til kompetansemål i læreplanen.

Vurderingssamtale

En vurderingssamtale skal ifølge opplæringsloven gjennomføres minimum hvert halvår. Vurderingskriteriene i faget beskriver kravet til kompetansen som kreves til fagprøven.