Å være lærling – Tinn tverrfaglige opplæringskontor

Rettighetene dine

Som lærling er du både arbeidstaker og under opplæring. Dermed har du to sett med rettigheter: Rettigheter etter opplæringsloven og rettigheter etter arbeidsmiljøloven.

Hvis bedriften har tariffavtale, er du også dekket av de rettighetene som følger den – for eksempel om lønn og arbeidstidsordninger. Lærlinger har minst like mye nytte av å være medlem av en arbeidstakerorganisasjon som andre arbeidstaker.

Du har en rekke rettigheter som lærling, og disse er det lurt å kjenne til. Ved å kjenne rettighetene dine er du også trygg på at du får det du har krav på.

En arbeidsavtale gir deg rett til lærekontrakt. En arbeidsavtale vil gi deg samme rettigheter som andre ansatte.

Tinn tverrfaglige opplæringskontor skriver lærekontrakt på vegne av eierne.

Godkjent lærekontrakt gir rett til å søke stipend og lån i Lånekassen, og gir deg rett til opplæring i kompetansemålene for faget det er inngått lærekontrakt i.

Du skal få opplæring og veiledning

Opplæringen tilpasses lærling og arbeidssted etter avtale, og du får utpekt en egen instruktør som gir deg jevnlig veiledning til avtalt tid. Instruktøren og faglig leder skal gi deg skriftlig vurdering hvert halvår.

Tinn tverrfaglige opplæringskontor skal i møte med lærling og opplæringssted påse at opplæringen gis i samsvar med læreplanen og Opplæringsloven med forskrifter.

Vi vil bistå lærlingen ved behov for bytte av opplæringssted.

Tinn tverrfaglige opplæringskontor melder lærlingen opp til fagprøve mot slutten av læretiden til Telemark fylkeskommune som administrerer fagprøvene. Du kan ta fagprøven to måneder før, eller to måneder etter læretiden er ferdig. Du må fullføre læretiden for å få fagbrev.

En bekreftelse på fagbrevet sendes to uker etter læretidens slutt, og du får tildelt fagbrevet under en regional seremoni i regi av Telemark Fylkeskommune.

Pliktene dine

Som lærling er du likestilt med hvilken som helst annen ansatt.

Det innebærer plikter både overfor arbeidsgiver, kolleger og utdanningen din. Her har vi ramset opp de forskjellige kravene som stilles til deg.

Som lærling har du taushetsplikt, og du skal holde bedriftsinformasjon for deg selv
Du plikter til å møte til avtalt tid
Melde fra ved sykdom til ansvarlig leder pr. telefon så snart som mulig
Bruke egenmeldingsskjema
Levere sykmelding så raskt som mulig
Skal du til lege, tannlege eller lignende søk om fri så tidlig som mulig
Følg reglementet som finnes på arbeidsplassen din
Bruk alltid pålagt arbeids- og sikringstøy
Delta i møter på lik linje som andre ansatte
Bidra til et godt arbeidsmiljø
Ta imot veiledning fra instruktøren og andre på opplæringsstedet
Dokumentere opplæringen
Avlegge ny eksamen i fag som mangler karakter
Eventuelt søke om fritak i fellesfag
Gå opp til fagprøve

Det er ikke alltid like lett å huske alt som kreves av en.

Opplæring

Som lærling er du fortsatt under opplæring, du har da krav på en opplæring som er tilpasset dine evner og forutsetninger, og du skal ha tilgang på PP-tjenesten og spesialundervisning hvis du trenger det.

Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanen for det faget du tar.

Hva betyr dette?

Bedriften skal tilpasse opplæringen til dine evner – altså hva du kan fra før, og hva som er spesielt for deg.
Produksjon og opplæringen skal legges til rette for at målene i læreplanen blir nådd.
Bedriften må ha en internplan for opplæring som du skal kjenne til.
Du har rett på god underveisvurdering – konstruktive tilbakemeldinger i løpet av arbeidsdagen som du lærer noe av, og en strukturert samtale minst en gang i halvåret.

Gratis opplæring

Som lærling har du samme rett til gratis opplæring som elever, men du kan pålegges å holde deg med utstyr opplæringa gjør det nødvendig å ha, og som ikke går under trykte og digitale læremidler. Det meste skal likevel holdes av lærebedriften.

Hva betyr dette?

Du kan få behovsprøvd stipend av Lånekassen til å dekke utstyr som lærebedriften ikke har plikt til å holde, men som du trenger i opplæringa.
Lærebedriften eller skolen skal dekke materialer og andre utgifter i forbindelse med fag-/svenneprøve.
Dersom du er lærling eller har lønn under utdanning, har du ikke rett på gratis skoleskyss.
Arbeidsgiver skal holde personlig verneutstyr som er nødvendig for din sikkerhet.
Du skal ha tilgang på nødvendige hjelpemidler for å unngå uheldige fysiske belastninger. Dette skal arbeidsgiver holde.

Medvirkning

Retten til medvirkning blir ikke mindre når du går fra opplæring i skole til opplæring i bedrift. Faktisk blir den på enkelte områder større, fordi du får rettigheter som arbeidstaker.

Hva betyr dette?

Du skal delta aktivt i opplæringen, og være med på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.
Som arbeidstaker har du rett og plikt til å medvirke i HMS-arbeidet (Helse, miljø og sikkerhet), og har rett til selvbestemmelse, medinnflytelse og faglig ansvar.
Bedriften skal sørge for at du får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet.
Lærlinger skal være representert i yrkesopplæringsnemnda i fylket, som har viktige rådgivende oppgaver i fagopplæringa.

Lærebedriftens ansvar

Lærebedriften får tilskudd for å ha lærlinger. Til gjengjeld stilles det en del krav til lærebedriften som det kan være greit at du som lærling kjenner til.

Hva betyr dette?

Lærebedriften må være godkjent av fylkeskommunen.
Lærebedriften må kunne gi opplæring etter læreplanene og loven, og ha virksomhet og utstyr som gjør dette mulig. Har den ikke det må den sammen med andre bedrifter i en opplæringsring eller et opplæringskontor kunne tilfredsstille disse kravene.
Lærebedriften må jevnlig vurdere hvordan organiseringa, tilrettelegginga og vurderinga av opplæringa bidrar til å nå målene i læreplanen.
Det må være en eller flere faglige ledere i bedriften, og en eller flere instruktører.
Hvis bedriften stanser eller ikke lenger kan oppfylle kravene som lærebedrift, må den straks si fra til fylkeskommunen.
Bedriften kan miste godkjenninga hvis den ikke lenger tilfredsstiller kravene eller kan gi god nok opplæring.
Arbeidstakernes representanter skal være med på å vurdere om opplæringa er god nok.

Vurdering

Du skal ha skikkelig tilbakemelding på jobben du gjør, slik at du kan bli bedre. Du skal selv være med på å vurdere det du har gjort. Opplæringa i bedrift skal også avsluttes med en fag- eller svenneprøve.

Hva betyr dette?

Underveisvurdering

Du har rett på god underveisvurdering – konstruktive tilbakemeldinger i løpet av arbeidsdagen som du lærer noe av.
Du skal få tilbakemeldinger om hvordan du står i forhold til kompetansemåla i læreplanen på en måte som kan hjelpe deg å nå målene.
Du skal ha en utviklingssamtale med bedriften minst en gang i halvåret som dreier seg om utviklingen din i faget.
Bedriften må kunne dokumentere at du har fått underveisvurdering.
Du har krav på å delta i vurderinga av eget arbeid.

Fag-/svenneprøve

Lærebedriften eller skolen du gikk på skal melde deg opp til den praktiske delen av fag-/svenneprøva.
For å kunne meldes opp til fag-/svenneprøve må du ha bestått alle fellesfag og programfag fra videregående (allmennfag og studieretningsfag).
Fag-/svenneprøven skal avvikles innen to måneder etter at du var ferdig som lærling.
Hvis du ikke består fag-/svenneprøven kan du ta ny prøve, og du kan avtale med lærebedriften å forlenge læretida.
Har du gyldig forfall, kan du få utsatt prøven.
Hvis du har spesielt behov for det, kan kommunen samtykke i særlig tilrettelegging av prøven.
Fagprøvens praktiske del har tre karakterer: Bestått meget godt, Bestått og Ikke bestått. Teoridelen har tallkarakterene 1-6.
Har du bestått fag-/svenneprøven, skal du ha både vitnemål og fag-/svennebrev.
Fusker, eller prøver du å fuske, blir prøven annullert og ikke bestått.
Du kan klage på karakteren på fag-/svenneprøven hvis du har ”Ikke bestått”.
Klagen kan føre til at karakteren endres til Bestått, at du ikke får medhold, eller at du får ny prøve.
Klagen sendes til yrkesopplæringsnemnda.
Klagefristen er 3 uker fra du får vite karakteren eller fra du får begrunnelse for karakteren.
Hvis det er formelle feil som har påvirket resultatet på prøven, kan du få prøven annullert og mulighet til å gå opp til ny prøve så snart som mulig.

Arbeidsmiljø

Som lærling har du et ekstra sterkt lovvern mot dårlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, ettersom du både har rettigheter etter opplæringsloven og etter arbeidsmiljøloven.

Hva betyr dette?

Du har vern mot diskriminering for politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming, alder, fordi du er lærling, kjønn, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.
Du kan ikke avtale dårligere vilkår – muntlig eller skriftlig – enn det som står i arbeidsmiljøloven.
Du har rett og plikt til å medvirke i forhold til HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet).
Du og alle andre rundt deg skal si fra til arbeidsgiver og verneombud med én gang hvis du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse eller hvis du oppdager trakassering eller diskriminering.
Du har rett til å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, og arbeidsgiver har ikke lov til å straffe deg på noen måte for å gjøre det.
Arbeidsgiver skal sørge for et systematisk HMS-arbeid sammen med arbeidstakerne (deg) og deres tillitsvalgte.
Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig, og skal utvikles og forbedres kontinuerlig.
Skader og sykdommer skal forebygges, og uheldige fysiske og psykiske belastninger skal unngås.
Det skal være tilrettelegging for begge kjønn og for funksjonshemmede, for eksempel i forhold til garderober/dusjer og lignende.
Du skal få løpende informasjon om og opplæring i alle systemer som brukes til planlegging og gjennomføring av arbeidet. Du skal også kunne medvirke i utformingen av dem.
Du skal ha muligheter for faglig og personlig utvikling i arbeidet.
Arbeidet skal tilrettelegges ut fra din arbeidsevne, kyndighet (hva du kan), alder og øvrige forutsetninger.
Du skal ha variasjon og mulighet til å se sammenhengen mellom ulike oppgaver.
Når det skjer endringer som påvirker din arbeidssituasjon, skal du ha tilstrekkelig informasjon og opplæring til å gjøre jobben.
Du skal ha muligheter for kontakt og kommunikasjon med andre i virksomheten.
Du skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, for eksempel i butikk- eller vekterjobb.
Alle som er knyttet til bedriften skal hindre at lærlinger kommer til skade eller utsettes for krenkende ord eller handlinger.
Bygninger, utstyr, lys, støy, stråling osv. skal være fullt forsvarlig i forhold til din helse, miljøet, sikkerhet og velferd.
Du skal ha tilgang på nødvendige hjelpemidler, for eksempel gode løfte- og bæreanordninger.
Ensformig gjentakelsesarbeid, tunge løft, uheldige vibrasjoner, skader fra maskiner og ubekvem arbeidsstilling skal du være vernet mot.

Hvis det er flere enn 10 personer som jobber i bedriften, skal det være et verneombud du kan kontakte ved arbeidsmiljøproblemer, og i bedrift med flere enn 50 ansatte skal det være arbeidsmiljøutvalg.

Hvor står det mer om dette?

Opplæringsloven, §§ 1-2, 4-6
Arbeidsmiljøloven, §§ 1-9, 2-3, 2-4, 2-5, 3-1, 3-2, kapittel 4, 6-1, 7-1, 13-1

Lønn og arbeidstid

Arbeidstid er all tid du er til disposisjon for arbeidsgiver, og den skal ikke overstige 9 timer i døgnet og 40 timer i uka. For arbeidstakere under 18 år, og for nattarbeid og skiftarbeid er reglene strengere.

Hva betyr det?

To års læretid er i gjennomsnitt ett år opplæring, og ett år verdiskaping. Lærlingen tjener ett års begynnerlønn for fagarbeider, fordelt på 2 års læretid.
Den mest vanlige modellen er stige med økning av verdiskaping hvert halvår på 30, 40, 50 og 80 %. Andre modeller for verdiskaping kan være 50 % hele læretiden, eller 40 % første året og 60 % andre året.
Dersom bedriften har tariffavtale kan det være strengere regler i den også. I de fleste tariffavtaler er det vanlig med 7,5 time per dag og 37,5 time per uke. Det kan i noen tilfeller være slik at bedriften kan gjennomsnittsberegne arbeidstida, men da skal gjennomsnittet aldri være over 9 timer per dag og 40 timer per uke.
Arbeid utover lovens grenser er overtid, og skal normalt være maks 10 timer per uke, 25 timer over fire sammenhengende uker og 200 timer i året. Tillitsvalgte og Arbeidstilsynet kan i noen tilfeller tillate mer. Du har lov til å jobbe mer frivillig, men ikke over 13 timer per dag og 48 timer per uke.
Arbeid utover avtalt arbeidstid skal bare gjennomføres når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Hvis bedriften gjennomgående trenger overtid, bør den altså heller ansette flere.
Læretiden for de fleste fag er 2 år i 100% stilling. Det skal normalt ikke være behov for at lærlinger jobber overtid.
Overtid skal lønnes med minst 40% tillegg i lønna per time, og kan etter skriftlig avtale tas ut som avspasering.
Du skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i døgnet. I løpet av uka skal du ha en arbeidsfri periode på minst 35 sammenhengende timer, som helst inkluderer søndagen. Der det er tariffavtale kan tillitsvalgte avtale kortere perioder, men da skal du kompenseres med andre hvileperioder eller annet passende vern.
Er arbeidsdagen over 5,5 time, skal du ha en halv times pause. Hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen, eller hvis det ikke er pauserom der, skal du ha lønn for pausen. Arbeider du mer enn to timer over det som er avtalt, har du krav på ekstra pause.
Er du under 18, skal du ikke utføre arbeid som kan medføre fare for din sikkerhet, helse eller utvikling.
Ammer du, kan du ta ammefri ca. en time per dag. Har du sykt barn eller de som passer barnet ditt blir syke, har du ekstra permisjonsrettigheter.
Du har rett til 20 dagers permisjon ved pleie av nære pårørende i hjemmet som er døende.
Avtjening av verneplikt eller møteplikt i offentlige organer (bydelsutvalg, meddommer etc.) gir deg også rett til permisjon.
Hvis du har avbrudd i læretiden på grunn av lengre permisjon, må fylkeskommunen godkjenne forlengelse av læretiden.

Verdiskaping

Verdiskapning er den delen av læretiden man er en del av bemanningen på arbeidsplassen, og den delen man mottar lønn for. Da er du ute i arbeid og bidrar til verdiskaping. Verdiskapingen skal beregnes som et gjennomsnitt, det vil si at det kan være perioder man har mye verdiskaping på grunn av sykdom på arbeidsplassen eller ferieavvikling. Da må man en annen periode få denne tiden tilbake, med større andel opplæringstid.

Opplæring

Opplæring har man når man i tillegg til verdiskapingen benytter tiden til å knytte arbeidet til kompetansemålene i læreplanen, gå sammen med instruktør, delta på oppgaver knyttet til utvikling og opplæring, motta veiledning og dokumentere læretiden.

Ferie og feriepenger

Som lærling har du krav på ferie på lik linje som andre arbeidstakere.

Hva betyr det?

Du har krav på 4 uker og en dag hver ferieår (25 virkedager). Dersom bedriften har tariffavtale har du normalt krav på 5 uker. Ferieåret følger kalenderåret. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår.
Du har krav på minimum 3 ukers (18 virkedager) sammenhengende ferie innenfor 1. juni til 30. september.
Du rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har bedriften tariffavtale er satsen 12 %. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med deg eller den tillitsvalgte i bedriften.
Du kan motsette deg å ta ut deler av ferien dersom du ikke har full opptjening av feriepenger. Du kan ikke nekte å ta ferie hvis virksomhet stanser driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling (for eksempel under fellesferien).
Dersom du blir ansatt senest 30. september i ferieåret kan du kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår.
Dersom du blir ansatt innen 15. august i ferieåret, kan du kreve tre ukers ferie i hovedferieperioden (1. juni – 30. september).
Blir du ansatt etter 30. september, kan du kreve minst en uke ferie samme år.

Avtale/kontrakt

Utover det som følger av lov og regelverk, er det arbeidsavtalen og lærekontrakten som styrer hva du har rett og plikt til i læretida di. Det er derfor viktig å passe på at du har begge disse avtalene, og at de inneholder alt de skal.

Lærekontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen og skrives på fastsatt skjema, men arbeidsavtalen kan ha mange ulike former. Som lærling regnes 50% av tiden som opplæring, og 50% av tiden som verdiskaping. Du får bare betalt for tiden som går til verdiskaping, og det er derfor lærlinger skal tjene en fagarbeiders årslønn på de to årene man går som lærling. Dersom bedriften har tariffavtale skal det være nevnt i arbeidsavtalen. Det er lurt å gjøre seg kjent med tariffavtalen, siden den har mye å si for arbeidsforholdene.

Hva betyr dette?

Arbeidsavtalen skal inneholde:

Navn på arbeidsgiver og arbeidstaker.
Hvor arbeidsplassen er.
Beskrivelse av arbeidet, tittel og/eller stillingskategori.
Tidspunkt for arbeidsforholdets begynnelse og slutt (utløpet av læretida).
Bestemmelser om prøvetid inntil seks måneder hvis du er over 21 år.
Frister for oppsigelse i prøvetida, hvis du har det.
Opplysninger om rett til ferie og feriepenger og om reglene for fastsetting av ferietidspunktet.
Opplysninger om lønn, tillegg og godtgjøringer.
Opplysninger om daglig og ukentlig arbeidstid, samt pauser.
Opplysninger om særlige arbeidstidsordninger (gjennomsnittsberegning, fleksitid, el.).
Opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.

Kontrakten kan bare heves hvis en av de følgende grunnene gjelder:

Lærlingen eller lærebedriften har gjort vesentlige brudd på pliktene sine.
Lærlingen eller lærebedriften er ikke i stand til å fortsette læreforholdet.
Lærlingen gir skriftlig beskjed om at det er en vesentlig ulempe for han/henne å fullføre opplæringen.

Hvis læretida avbrytes har du rett på attest for delen av kontraktstida du har gjennomført.
Arbeidsavtalen kan bare sies opp/heves hvis lærekontrakten heves.
Når læretida er over utløper arbeidsavtalen automatisk, og du må ha ny arbeidsavtale hvis du skal fortsette i bedriften.
Begge parter kan være enige om å heve lærekontrakten, men da mister du normalt retten til videregående opplæring. Hevingen må uansett godkjennes av fylkeskommunen.
Hvis kun en av partene ønsker å heve lærekontrakten, fatter fylkeskommunen vedtak etter søknad fra en av dere. Den andre skal ha mulighet til å uttale seg. Når en lærekontrakt heves på denne måten beholder lærlingen normalt retten til videregående opplæring.

Slik kan du påvirke

Hvis du ønsker å forandre på noe i din arbeidshverdag, så er det mange måter å gjøre det på. Her er noen tips for å få til endring.

Noen tips

Hvem som helst kan syte og klage. De som får til noe, er de som er opptatt av å finne løsninger. Lag forslag selv, eller still spørsmål om hvordan problemet kan løses.
Vær bevisst på hvordan du prater og oppfører deg når du tar opp en sak, enten du snakker med en medelev, en lærer, rektor eller andre. Det er utrolig hvor langt du kommer med et hyggelig smil, en seriøs og saklig tone.
Lytt mer enn du snakker. Hvis du både viser at du lytter og gjør det klart at du har oppfattet det som sies, kommer du langt. Vis respekt – og du får lettere respekt tilbake.
Ta opp ting med én gang. Ikke vent – det gjør bare vondt verre.
Snakk med den det gjelder først. De fleste er ikke klar over at du er misfornøyd.
Vær konkret. Snakk om problemet på en måte som gjør at det er mulig å skjønne hva du mener. Blir du for generell, er det vanskelig å vite akkurat hva som er galt.

Når du ikke når fram til å begynne med

Selv om du følger tipsene over, så hender det man ikke når fram overfor den det gjelder. Da kan det være greit å gå til neste nivå.
Under finner du en grei måte å gjøre det på hvis du for eksempel har problemer med opplæringen i bedriften:
- Sett opp noen stikkord over hva som er problemet. Hvis det gjelder flere enn deg, få de med på å lage stikkord. Sett også opp noen stikkord om hva som fungerer bra i dag.
- Sett opp noen forslag til hvordan problemet kan løses.
- Ta med lista med stikkord og løsninger og gå til instruktøren eller faglig leder i bedriften. De har ansvar for opplæringen og for å veilede de andre fagarbeiderne i bedriften som driver med opplæring.
- Normalt vil faglig leder ta det du kommer med på alvor og ta en prat med den det gjelder. Da bør du se forbedringer over en periode på et par uker. Hvis du ikke kan se det, bør du ta kontakt med faglig leder igjen – gjerne skriftlig. Hvis bedriften er medlem av et opplæringskontor, kan det være på tide å ta kontakt med dem også.
- Hvis du ikke blir hørt, eller problemet ikke blir bedret, kan det være på tide med en formell klage til fylkeskommunen eller Arbeidstilsynet.
NB! Alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven bør varsles til bedriftsledelsen med en gang, og hvis de ikke gjør noe, meld fra til Arbeidstilsynet med en gang.